Anima Sola

I. Tro, håp og kjærlighet

Kan du tro på Gud når barn ønsker å dø?
Kan du tro på engler når de klipper sine egne vinger?
Kan du tro på Satan når det er kirkens menn som voldtar?
Kan du tro på profeter når alt de ser er slutten?

Sov i ro
uskyld bærer ditt navn
Hvil i fred
Lukk øynene nå
og døden vil ta deg 

Utakk er verdens lønn
en slagen mann takker ingen gud
Det er mer bak smykker enn glansen,
det er mer bak arr enn sår 

Kan du tro på andre når du sjæl er den som svikter?
Kan du tro på glede når du ikke ser det sjæl?
Kan du tro på en framtid når du lever i gamle minner?
Kan du tro på meg når jeg ikke er den du vil?

Sov i ro
uskyld bærer ditt navn
Hvil i fred
lukk øynene nå
og døden vil ta deg

Kan du tro på håp når kroppen er full av arr?
Kan du tro på lengsel når hver dag er et mareritt?
Kan du tro på forandring når speilet viser det samme?
Kan du tro på evighet når ingenting – ingenting…

II. An All Too Human Heart

As certain as stars across systems, as winds across time
I’d burn down the world if I thought it was right 

I will drag the stars to the ground
‘cause we must part and love will die 

Another morning has been lost to darkness – Twilight 

I’m burning in a better kind of flame
I’ll compose the winds of time
to swallow all that once was mine 

Diamonds are not for everyone
Green eyes torture my sleep
Some dreams only turn to ash
And my heart falls to the ground
from the weight of sorrows and regrets 

Into the mountains I go
to lose my mind and find my way 

There is no happiness in the twilight of the soul
When I extinguish my own flame
dead stars falls to the ground 

Green eyes haunts my sleep
Green eyes haunts me

III. When Life Gets Sick, the Dead Grow Strong

I am God, I am Satan, it’s all the same
the abyss of sorrows screams my name
Living during winter, growing in the fall
I was born to be the antagonist of all 

I was raised by demons, born from the angels
above all the silver, above all that glimmers
Now I’m drawn to beauty like a moth to the flame
drawn to my doom, embracing love and pain 

The rain can capture every emotion
proceeding drops from your eyes to the ocean 

I see a glimpse of the old world burning in your eyes
and I wonder: could you be "the evil" such as I? 

Ancient beauty queen – my pagan desire
Oh, how I want you – oh, how I need you 

I never cry for love or loss
but I bleed sweet tears for the emptiness inside 

I ain’t looking for romance, just another soul to taint
Put innocence in my hands, I’ll corrupt it with my touch
Beauty will burn for me – she will burn for me
Beauty will burn for me – I will burn for you 

You’re the Devil in a black dress
the one that only prays for pain
Kneel and worship the church that is me

IV. I am the Serpent Son

My sister awakened your lust
made you feel, taste and touch 

As Christ was nailed to the cross
it was my brother wielding the hammer 

I submit to your beauty and wisdom
I will learn all your black arts
Mother Lilith!
See to all my needs
so that I may grow and conquer this world 

I pledge allegiance to your teachings
I will tear Christ from his cross
Father Satan!
Give me my strength
so that I may rise above this world of pain 

Father! Mother!
Why have you abandoned me?
I shed my blood; I slit my wrists, all for thee
Satan! Lilith!
Give me death and set me free
I do not belong in this world of misery

V. Between Infinity and Melancholy

To see time in an hourglass
sand slipping through my fingers
The sky darkens and the sea turns red
lightning storms and tidal waves 

Fires are frozen
and ice is burning 

I float to another dimension
the blood of a lost child dripping on stars below
I walk a stellar path, crossing skies, heavens and stars
at last I enter the shores of triumph
leaving behind the barren lands 

Skulls and bones, the dead gather to celebrate my return
they fill my arms with gold as I feed on flesh
I built my kingdom among the stars, a sphere of light in an empty void 

Time withers, and mountains rise again 
a new earth emerge from the water 

Radiant like the sun, mystical like the moon
I’m confined to a room with bloodstains on the floor
I blame the creeping shadows on the walls
The moon followed me home like a stray cat
under your stars I am dressed as a newborn child
There’s an honest man in here, somewhere
behind the myth and the devils mask
addicted to romance and horror 

And I descend, like a hundred times before
another dream of death, as I transcend this world
and ascend to the astral plane

VI. Det lyset jeg ikke kan se

La tårene renne… 

Du ser meg plukke stjerner ned fra himmelen
og drukne dem i havet
Du ser meg tenne flammer i mørket
for å slukke dem igjen
Lengsel slukkes ikke av verken sol eller skygge 

Det er svart vann og stjernetåke
Jeg stirrer inn i bålet
snakker med flammer
lytter til døde barn som hvisker om sannhet 

Gamle sår sprekker opp igjen
Jeg står ved Bifrosts ende
og dør litt innvendig
for hver eneste gang vi sier farvel 

Selv ikke vintermånen var noen gang så kald som deg
Jeg skal huske deg som smerten i mitt liv
Hjertet blir tungt som jern
når jeg innser at av måneskinn…
…gror det ingenting 

Kors på halsen
ti kniver i hjertet
mor og far i døden 

Jeg lytter til stjernene
de etterlater meg ord om ærlighet og kjærlighet
og hjertet blir tungt som jern
når jeg innser at av måneskinn…
…gror det ingenting 

Du er flammen nå, men jeg er fortsatt like kald
Du er glemt solskinn
Du er sorg og du er min 

La tårene renne…

VII. Sorger er tyngst i solskinn

Kom mørke skyer fra fjord og fjell
Jeg synger i lag med ulende vind
galdrer i ly av sterke stormer
Med runer og sang bindes du til meg 

Stemmer fra vorder og vetter
Fra øst og vest – fra nord og ned
lenker meg til rot – lenker deg til brønn
I lagnad skal vi vokse og gro 

To hedenske hjerter
ser engler i speilet, de snakker med Gud
Tomme løfter gjør gull til gråstein
Vi rister runer til minne, runer for de falne 

Det kunne vært annerledes
men jeg orker ikke angre mer 

Sorger er tyngst å bære i solskinn
I en eng av døde blomster samles vi i sorg
forenes vi i svart 

Et ikon – et kors med runer
Trærne står avkledd i regnet med solgløtt bak åsen 

Jeg blei hugtatt på fremmed jord
den natta jeg fulgte månen
på stier som er gamle og unge
En vei der ingen går
og egne spor blir kalde 

Hjertet har blitt fremmedspråklig
og aldri før har jeg sett et håp forsvinne så fort 

Jeg visste ikke om deg
jeg visste ikke hvem jeg var
Alt det jeg hadde er tapt
men månen viser en vei jeg aldri så

VIII. Alle hjerter banker ei

Etter jeg blei betatt av månen
har jeg blitt blind for alle himmelhvelvets stjerner
Deres lys brant ut for mitt blikk 

Jeg har et minne om lyset fra et hjerte så svart
for jeg danser med sola
og snakker med døden
I løyndom spinnes båndet
som binder ord til sannhet
I minne og hug veves blod til blod 

Stjernevannet speiler daudingtale
forteller om tålmod og tid
Jeg skal reise dit hvor drømmer drar for å dø
der hvor vi eldes og begraves
hvor stille vann har dypest grunn 

Stedet der den eneste bønn som kan høres
er et rop om hjelp
fra et barn som kun folder hender i sorg
Han som solens stråler ikke når
som evig er dømt til å vandre i skyggene
og stadig gjenopplever alt han ikke vil se 

Etter jeg blei betatt av månen
har jeg blitt blind for alle himmelhvelvets stjerner
Deres lys brant ut for mitt blikk

IX. Smerte, skjønnhet og Satan

Lite visste jeg at Djevelen kan være så vakker
og lite visste jeg at engler kan gjøre så vondt 

Fundamentet har blitt et alter
det har aldri vært så kaldt her før
Månen elsker med speilet
Hold meg fast i lenker, det er bedre for oss begge 

Den jævlige lengselen
det kvelende mørket
det svarte Hælvete som brenner i meg 

For et lite øyeblikk så var du alt for meg
men nå angrer jeg på at jeg møtte deg
og hvor faen var du da klokka klang og døde menn sang?
Med vondt skal vondt fordrives!

X. Time for Suicide

Oh, why cast this blackness upon me?
Oh, tempting, burning star
why have you set my heart ablaze? 

Trapped in a cell with all my demons
you assigned me to trial and announced the verdict as guilty 

The cold hearted angel is looking down from above
and slowly turns her back 

Headaches taunt me with flashbacks of the past
Call it fear, but I think it runs deeper
an infection that eats away at my soul
furthering my suffering and doubling my agony 

The pain dissolves when flesh does bleed
the pleasure clears it so I can see
Tonight I want to dance with the moon
tonight it’s time for suicide 

Put not the blade in my hand, but slide it down yourself
take the razor to my skin and soul
Who is there to lay with me on scattered pieces of a broken heart? 

It’s all just a recurring dream
The sound echoes in the barren wastes of the soul
visions of macabre and sickness form from the shadows 

Oh, tempting, burning star
why have you set my heart ablaze?
When the demons are intent to feast
why cast this blackness upon me?