Vargtimen lyrics
Å følge spor
En fjern slektning
Fra et annet dyp
Ledet meg
Inn i meg selv
Mangt ble jeg fortalt
Da jeg ristet de første runer
Av falske profeter
Og svarte symboler
Men det er sølvet som skinner sterkest
Og tornen som sitter i minnet
Jeg satt i åtte netter mellom ilden
Kom meg nær om du tør
Jeg følger spor i mørket
Når lyset skinner som sterkest
Tyder tegn i vinden
Blendet av nattens forførende lys
Et blot til alvene
Ved bekken som viste runer
Hvor livet fantes i mitt eget blikk
I en tid hvor uskyld ble forlatt
Framtidsminne
Nornene spinner
Ravnene melder
Fenre er løs
Valkyrjer strider
Yggdrasill skjelver
Balder er død
Loke han sliter
Lenkene brytes
Surt han gløder
Bifrost skjelver
Hanene galer
Heimdall blåser i hornet
Se flammer i natten
En verden i sorg
Odin minnes den første strid
Enøyd og vis kalte til råd
Midgard lever på lånt tid
Jeg knelte ved Loddfavnes grav
Ved treet hvor jeg engang hang
Jeg knelte ved Loddfavnes grav
Ved brønnen hvor jeg engang drakk
Jeg så det komme...
Bloodstained Stars Below
When I roam the earth
I feel the forces of nature inside me
Set free from mighty shackles
Forged lifetimes ago
Waiting to be unleashed
Razors across the face of the earth
Symbols of a childhood in ruins
Unknown to those with open eyes
I see nine stars
Shining from below my feet
They are all a part of me
I owe them my life
A cosmic vision
Revealed by contemplation
Blodets hvisken
[Instrumental]
Fra Yggdrasill
Heng meg fra ask
Slik Odin hang
Heng meg fra Yggdrasill
Vorder taler og skygger lever
Når sola drukner og Skoll er våken
Reiser jeg til et annet sted
Til en annen tid
«Jeg veit at jeg hang
I det vindkalde tre
Ni hele netter
Med spyd såret
Meg selv til meg selv gitt
Ofret til Odin
Fra treet hvor ingen veit hvor røttene ender
Med smerteskrik tok jeg opp runer»
Hagall
Thurs
Kaun
Algir
Yggdrasill
Vis vei
Heng meg fra Yggdrasill
Heng meg slik Odin hang
Jeg vil kjenne den kalde vind
Og omfavne natten
Jeg reiser til Hel
Jeg reiser til Jotunheim
Ved brønnen talte
Det gamle hodet
Om glemte minner
Fra jotuntid
Om runer og trolldom
Om smerte og lengsel
Wolf
From Genesis to Revelations
I walk through every gate
Searching for the path to enlightenment
Step by step
Against the odds of humans
Walk through the gate
Accept
Make a choice
Keep walking
Never give in
Embrace it
Light the fire
Never look back
Hold your head high
This is your last chance
I suffer with every page of this life
Every chapter is suffering
A maze of inhumanity lies before my doorstep
A thirst for knowledge
Embracing every aspect of creation
Born to a great existence
Without mercy or compassion
Forced to live in isolation
To nurture the power of the gods
The Ballad of Ordinary Flowers
Listen!
To the ballad of ordinary flowers
Listen!
To the story of the god of nature
There was a silence of many words spoken
By the incarnation of wisdom
In the heat of the night
I call upon old forces
I know nothing of submission
I’m the great god of nature
This existence
At the mercy of my own humanity
I conquer the light
And expand
I breathe under water
I drown in the air
Hjertets løyndom
Et skjebnetre er født
Under jorden
Det var tåkelagte stier
Som førte meg til offerplassen
Hvor jeg knelte ved brønnen
Der hengingen fant sted
Bak torner
Og gjengrodde stier
Ingen veit
Hvor røttene ender
En bunnløs kilde til sannhet
Der livsviljen slumrer
Drakk jeg
Av Valfaders pant
Båret
Av minnets svarte vinger
Stupte jeg ned
I det ytterste
I det glemte
Hos den
Som omfavner talen
Vil skjebnen stige
Som en gnistrende sol
Jeg ser
en tegntyder
Tre fram
bak vingene
Vi skal gjenta
Et rite
Blant alvene
Nytt liv
På elvebåten
Som ble viet og tatt
Ingen utvei
Fra lysets kvaler
Kjærtegn fra flammene
Sinnet river i natt
Dere ensomme av i dag
I morgen
Skal dere danse
Det er stillhetens siste krig
Med det sorte blikk
Vendt inn
Mot kjernen
Mot Minneriket